Inlagt av jacoder57
Hansson Stenhammar, Marie-Louise: En avestetiserad skol- och lärandekultur: En studie om lärprocessers estetiska dimensioner. Diss. Högskolan för scen och musik, Göteborgs universitet, 2015 (ArtMonitor, LII). 230 s. ISBN 978-91-98171-28-0
Den 27. Mars 2015 disputerte Marie-Louise Hansson Stenhammar ved Göteborgs Universitet. Syftet med studien var ”att beskriva och analysera lärprocessers meningsskapande innehåll i relation till begreppet estetiska lärprocesser” (s. 10). Forskningsinteressen var rettet mot eleveres og læreres interaksjonsprosesser, samt hvordan elever bearbeider aktiviteter til meningsskapende handlinger i undervisningen. Studien hadde tre forskningsspørsmål: (a) Hur beskriver lärarna lärprocessen och hur uppfattar eleverna den?; (b) Hur framträder lärprocessen i verksamheten?; (c) På vilket sätt kan lärande relateras till begreppen estetiska lärprocesser och konstens metoder? (s. 11). For å besvare forskningsspørsmålene og oppfylle syftet etablerer hun en forståelsesgrund med teori om estetikk og lärande, kombinert med et socialkonstruktionistiskt kunnskapssyn og et sosiokulturelt perspektiv på lärande.
Metodologisk anvender Hansson Stenhammar en etnografisk influert ansats med fokus på observasjon av leksjoner i skolens samtlige fag, med unntak av idrett og helse. Interaksjonsprosessene mellom lærere og elever dokumenteres i feltnotater, situasjonsbundne samtaler og kompletterende intervjuer, individuelle med lærerne og gruppeintervjuer med elevene. Studien er designet som en case study, med Robert K. Yin som sentral metodologisk teoretiker. Utvalget består av 4 lærere og 27 elever i en musikklasse i årskull 5 på en F-9 skole med særskilt estetisk profil.
Det empiriske arbeidet ble innledet med en forstudie som bidro til å trekke målstyring som kontekstuelt vilkår inn i hovedstudien på en sterkere måte enn opprinnelig planlagt. I resultatpresentasjonen beskriver hun, for uten målstyring som vilkår for læreprosessenes innhold, lærernes idealbilder av læreprosessen og forbilder for kunskapsdannelse fra multimedial dialog, og i tillegg elevenes selvvurdering.
Sammenfatningsvis fant Hansson Stenhammar at det fantes motsetninger mellom lærernes idealbilder av læreprosessenes innhold og den faktiske virksomheten, og mellom lærernes og elevenes respektive beskrivelser. For elevene framsto læreprosessene mer som reproduksjoner av automatiserte kunnskaper enn som dynamiske prosesser. Dette førte til en videre diskusjon hos Hansson Stenhammar om hvordan lærernes idealbilder av læreprosessenes innhold i sin tur forholder seg til studiens forståelse av estetiske læreprosesser og kunstens metoder.
Studiens resultat tolkes utifrån två huvudområden: Den rådende lärkulturen och lärprocessers innehåll. Dette presenteres relatert til hvert enkelt forskningsspørsmål, før hun sammenfatter det hele i en avsluttende diskusjon. I tillegg til å diskutere kunstens metoder i relasjon til studiens resultat og tidligere forskning, diskuterer hun her også den kontekstuelle språkbrukens betydning for hvordan lærere og elever i interaksjon konstruerer sine oppfatninger om lærende og kunnskap.
Jeg vil peke på 7 momenter i resultatpresentasjonen og den avsluttende diskusjonen der Hansson Stenhammar i særlig grad bidrar til kunnskapen på forskningsfeltet. Det gjør hun ved å peke på tydelige trekk i sitt eget materiale som viser
- at kunstens metoder ikke synes nærværende i de estetiske fagenes læreprosesser,
- at begrepene ’skapande’, ’kreativitet’, ’fantasi’ og ’undersökande’ får en annen betydning i en konvensjonell skolekontekst enn i en rent kunstnerisk undervisningsmiljø,
- at det finnes ingen generelle belegg for at arbeidet i estetiske fag automatisk gir bedre læring i andre fag,
- at til og med den skapende delen i ulike skapende prosjekt framstilles av lærerne som en oppgave som skal utføres etter en viss forutbestemt framgangsmåte, noe som er i tråd med C. Ericsson och M. Lindgrens resultat (Musikklassrummet i blickfånget: Vardagskultur, identitet, styrning och kunskapsbildning, Högskolan i Halmstad: Sektionen för lärarutbildning, 2010),
- at det synes å eksistere en uuttalt forestilling om at de såkalte estetisk-praktiske fagenes læreprosesser utvikler kreativitet,
- at om det estetiske aspektet skal kunne utgjøre en del av læreprosessene i alle fag, kreves det bevisste, didaktiske valg av hver enkelt lærer, og,
- at det er vanskelig å definitivt avklare om og hvordan begrepene ‘konstnärligt’ og ‘estetiskt’, samt ’estetiska lärprocesser’ og ’konstens metoder’ kan anvendes i relasjon til spesifikke eller generelle læreprosesser.
Til tross for disse svært viktige bidragene, kan det likevel reises enkelte spørsmål til grunnlaget for de resultatene som presenteres, eller med andre ord, til sider ved det teoretiske og metodologiske fundamentet for studien.
Teoretisk definerer hun forskningsobjektet sitt som «[…] lärprocessers estetiska dimensioner i form av konstens metoder […]» (s. 79). Imidlertid savnes en nærmere diskusjon om forholdet mellom estetiska dimensioner og konstens metoder. Spørsmålet er om de estetiske dimensjonene knyttes så tett til konstens metoder at det reduserer estetikk til teori om kunst og derved de såkalte estetiske fagene i skolen til utelukkende kunstneriske fag. Et annet problem gjelder spørsmålet om hva som er kunstens metode. Her anvender Hansson Stenhammar en definisjon med karakteristika som kritiskt tänkande, kreativitet, problemlösning, reflektion, analys, kommunikation, kreativitet och fantasi, undersöka, experimentera, använda olika förståelser av det som studeras, genom det okända se nya betydelser av det redan kända. Alle disse karakteristika, også sammenstilt, kan imidlertid anvendes om metode i svært mange sammenhenger og kan neppe sies å være spesielle for kunst. Et tredje problem er at det savnes primærlitteratur om estetikk og en diskusjon av estetikkbegrepet som sådant.
Studiens sosiokulturelle perspektiv på lærende kunne ha vært utnyttet bedre i resultatdiskusjonen. Svarene på forskningsspørsmålene reflekterer i mindre grad enn ønsket, teoriens muligheter for å perspektivere empirien. Dette gjelder særlig aspekter av kollektivt lærende.
Metodologisk betegnes studien som en «fallstudie», eller en case study. I den sammenhengen savnes en begrunnelse for hvorfor et slikt design ble valgt. Studien blir heller ikke posisjonert i forhold til de ulike formene for casestudier som beskrives i den metodologiske teorien på området. I tillegg beskrives verken den observasjons- eller intervjuguiden som ble anvendt. I en kvalitativ studie der resultatene ikke er generaliserbare, står eller faller mye av troverdigheten med transparens og systematikk i det forskningsmetodiske opplegget. Om disse kategoriene hadde vært bedre ivaretatt, kunne resultatene i studien ha blitt tillagt enda større vekt.
Til tross for slike innvendinger mot deler av arbeidet, bidrar Hansson Stenhammars studie til å reise spørsmål og påpeke utfordringer i både vitenskapelige og hverdagsspråklige forståelser av estetiske læreprosesser i skolens ulike fag. Disse spørsmålene og utfordringene bør dras inn debatten om skolen og få betydning for den videre utviklingen av hvordan de estetiske fagene så vel som de øvrige fagene i skolen forstås og videreutvikles.